29.januar 2014

Jeg er oppe halv seks, vi skal gjøre ei lekse, engelske gloser; spiser, tar på bobledress, skriver ord i snøen som ligger tjukk, ei matte, og innbyr til bokstavlek, tar T-banen fordi det er gøy, velger hver vår dør, begge vil trykke på knappen, førstemann ut, velge trapp eller gangvei, løpe, komme først opp på plassen. Ordene på bakken blir større enn oss selv, ikke lett å konstruere store ord og navn, men god trening for å få perspektiv, vi ser gloser fra T-bane-brua. Neste gang tar vi matteleksa ute.

Jeg klemmer jentungen farvel og haster tilbake for å rekke banen, bruker samme billett, skal til ei blokk der balkongen er full og dama redd for at døra skal bule innover, slå seg. Du må åpne vinduet og krype ut, sier hun. Jeg overhører, men smiler får å få anerkjennelse for å presse døra mot snøfonna og trykke meg ut, det knaker, hun peker, jeg jenker, lister hanskehånda i en bue ut, visper snø og lager luft, presser igjen, trekker pusten, føttene på tvers, hodeskallen smalest, skraper meg gjennom. Hehe, det gikk, fjeset smiler rødt, kaldt, men som ei sol, dama vinker gjennom glass, varmt inne, kaldt ute. Jeg puster og pruster, kaster og balkongen knaker. Snøen føyker over ut og ned og lander kanskje på en annen balkong et sted. Jeg er så lite nysgjerrig, kikker ikke. Før jeg går får jeg en klem og kaffe og kaker.

Neste oppdrag er å flytte en bil med låste bremser. Hammer og svær skrutrekker! På med bobledress, måke formasjonen av et kjøretøy frem til et mindre og mer virkelig kjøretøy. Jeg synes bildesignere gjør en kjedelig jobb, enig med værgudene der, de som viser stor design, bløtkakeformer og overheng. Av med kapsel og hjul, banke skrutrekkeren mellom caliper og skive, «move opp», få det til å rotere. Flytte bilen uten å touche bremsen, til et autorisert verksted noen kilometer unna, kjøre på gir på glatta. T-banen tilbake, ikke samme billett, gått ut på tid. Kaffe og vaffel på Rødstua, treffe kara, høre siste nytt eller det som er best av alt, om snøen falt og alt som gikk galt i fjor.

Tema er snø, gøy det, oppkjørsler, gårdsplasser, flate tak. To måneder til. Nei, tre uker. Meningene er forskjellige. Tar det som det kommer. Vinter er gøyere enn sommer. Da kan man gjøre matteleksa ute og pugge gloser og skrive store ord.

Flere nyheter
2024 © Ekeberg - Bekkelaget frivilligsentral