5. februar 2014

5. februar 2014

Snø og is, vi sklir oss til Rødstua og samler oss rundt bordet og setter i gang. I gang med kaffe og vafler og Gerhard styrer stereoanlegget med Top of the Fifties og sangere som synger slang og tyske slagere dann og wann. Blir vi ti mann?

Tema er krigen igjen, en kommer fra foredrag på SEM-huset. Ei bok om tyskertøser var tema, han har kjøpt og har den med, sender rundt bordet og alle har meninger om damene og tida. En annen leser Blodveien og forteller at de norske nazistene var så jævlige, mye verre enn tyskerne selv, de måtte stoppes, de viftet med bajonettene og stakk fangene i tide og utide. Uff og huff, dette er perverst. Og det er dessverre Norges historie, i hvert fall en del av den, og den er aktuell som bare det, stadig dukker det opp nye forfattere og flere ting avdekkes. Etter hvert som noen dør, kommer nye sannheter opp. Det siste ord om andre verdenskrig er neppe sagt. For hver generasjon skjer det nesten et paradigmeskifte, det de gamle, standhaftige påstår, nekter, står for fall – gamle kjemper faller og nye sannheter reiser seg. Vi diskuterer dette og er uenige. Det menes at det som ble skrevet i samtid av øyevitner og andre, på ganske nært hold, er sannheten, mens andre mener at seierherrene skriver historien og at det ligger enorm makt i skriving og at den kan misbrukes eller bare at noen tar feil, og da er det synd at det blir stående til evig tid.

Vi sender bøker og kart rundt bordet. Så viser jeg hvilken bok jeg driver med for tiden, «Rausthetens tid» av ei dame som heter Aspaas. Her skal dere få se noe helt annet enn de traurige krigsgreiene sier jeg, den nye tid, ikke mer stikking og slakting, vi skal være rause og dele og send en vaffel hit, kaffe også, tusen takk! Jeg som skriver dette heter Geir, er ikke mer enn femtifem, og har tanker om den gamle tid like mye som den nye og synes det er greit å være midt i tidsskillet, alltid er jeg det for tiden flytter seg vet du og det gjelder å henge med og tidsskillet flytter seg og flyter og alle sannheter og kaffe gjør jo det.


Flere nyheter
2024 © Ekeberg - Bekkelaget frivilligsentral